Hvordan virker egentlig en LCHF- (Low Carb High Fat) diett på kroppen? Jeg spiser altså kjøtt, fisk, meieriprodukter, egg og grønsaker, men ikke rotfrukter, frukt, pasta, ris, brød eller sukkerholdige matvarer. Ifølge den svenske eksperten Dr. Annika Dahlqvist er det viktigste hormonet for vektregulering insulin. Et høyt insulinnivå fører til at næring blir lagret som fett i kroppen. Teorien er at dersom en ungår mat som gir høyt insulinnivå (altså nei-mat) så stabiliseres blodsukkeret og kroppen bruker av fettlagrene. Forstå det den som kan, jeg begriper ikke hvordan jeg går ned i vekt når jeg spiser smør og fet ost, rømme og majones. Men dette har det jo vært forsket på og kroppens vidunderlige maskineri fungerer tydeligvis mere komplisert enn jeg har fatteevne til, så da så.
Selvsagt strides de lærde om LCHF er et fornuftig kosthold. Ellers ville vi jo ikke bli opplært til å spise grovt brød, minst 5 frukt om dagen og 1/3 kjøtt/fisk, 1/3 pasta/ris og 1/3 grønsaker på middagstallerkenen. Spis lettprodukter er den offisielle devicen, fett er ikke farlig sier Dahlqvist, fett er godt for kroppen. Det minner litt om ordtaket; ondt skal med ondt fordrives. Og det er en ide som jeg overhodet ikke har sans for. Hvorfor skulle ondt hjelpe mot ondt? Jeg intervjuet en gang en kvinne som skar dype kutt i kroppen sin. Hennes forklaring var at hun hadde så mye smerte innvendig at når hun fikk ytre smerter så overskygget disse smertene de innvendige. Hun mente at på den måten balanserte smertene hverandre. Hennes forklaring gir en hviss mening synes jeg, men den ytre smerte var jo ikke en varig løsning på hennes opprinnelige psykiske smerte. Hun fikk heldigvis hjelp. Men noen ganger kan man lure på hva som kommer først, får man ondt i kroppen fordi man er i elendig humør, eller blir man i elendig humør fordi kroppen streiker?
Smerter i kroppen kan komme snikende. Jeg har hatt ondter rundt i kroppen i et par år nå. I starten hadde jeg bare litt ondt, og ikke hver dag. Men så har smertene gradvis tiltatt og jeg er en sta faen så jeg har ikke tatt smertestillende medisin, fordi det er noe jeg ikke vil bli avhengig av. Samtidig - når en doper kroppen ned så har en jo ikke den samme fornemmelsen for hvor mye kroppen kan klare før det går galt. For eksempel når en skal løfte tunge ting eller krype under sengen for å støvsuge hybelkaniner.
Men - jeg må innrømme det, jeg er nå en fallen kvinne. Legen anbefalte at jeg forsøkte giktmedisin, og det har jeg nå tatt i tre dager. Og for en forskjell! I går var jeg totalt smertefri og det var en fantastisk opplevelse. Jeg ble faktisk i strålende humør, og jeg tenker at jeg intil nå må ha brukt en masse energi på å kontrollere og holde ut smerter. Faktisk så mye at humør og overskudd er blitt redusert omvendt proporsjonalt med de tiltagende smertene. Pokker heller, nå blir jeg trolig nødt til å gå på medisin resten av mitt liv, for jeg vil ikke tilbake til smertehelvete. Jeg er rett og slett hektet på Ibuprofen.
Da jeg var på apoteket for å hente medisinen skulle jeg også handle kalktabletter og noen andre småting. Da jeg spurte ekspeditøren om kalktablettene sa hun: "De står over i seniorhyllen." SENIORHYLLEN! Altså en ting er å være middelaldrene, det har jeg vennet meg til, men senior? Jeg? Ha-ha når jeg nå om morgenen henter frem mitt pillearsenal så ligger det ikke mindre enn 7 tabletter på tallerkenen. 2 kalktabletter, 2 fiskeolje, 1 mot høysnue, en multivitamin og nå også giktmedisin. Vel, det meste er jo kosttilskudd, så ingen alarm, men det ser jo en smule senior ut med alle de pillene, det må jeg innrømme. Men gamle folk kan jo gjøre alt som unge kan i dag. Til og med ha sex. En kollega av meg på Journalisthøjskolen skulle veilede en ung mannlig student på en oppgave. Han ville skrive en historie om at gamle mennesker fant sexpartnere via internett. Han hadde til og med funnet en "case", en eldre kvinne. Vel, det kunne jo bli en pikant historie, men hvor gammel var denne "casen" spurte veilederen. "Hun er 42" sa studenten kjekt. Så i hans optik er vel en 51-åring fra steinalderen, så da passer det jo at jeg er nesten på steinalderdiett, les mere om den på:
Dr. Annika Dahlqvists blog: http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar