Jeg er nådd 6. dag på lavkarbodiett. Vel, lavkarbohydratdietten virker, ihvertfall hvis en regner hjernen som en del av kroppen. Fjerde dag på lavkarbodiett våknet jeg frisk og opplagt klokken 7, selv om jeg ikke var i seng før klokken 00.30. Min første tanke var at min første blogg faktisk ikke var skrevet etter de to første dagene med nytt kosthold, men etter 3 dager. Så kuren virker øyensynlig på tidsforståelsen, så jeg er begynt å lure på hvordan jeg har klart å holde avtaler og tider tidligere. Kanskje har jeg rett og slett levd i en tidsparalellverden inntil nå?
En skal selvsagt ikke se bort fra at fravær av rødvin kan spille en rolle i forbindelse med mitt klarsyn, for gjæret druesaft regnes logisk nok som frukt og har derfor vært bannlyst den siste uken. Men det er jo ikke lett å orientere seg i forhold til de gode helseråd en gammel kone mottar. Rådet med at det er sunt å drikke 2 glass rødvin om kvelden har vært en god leveregel for meg. Så slapper kroppen av og man sovner så deilig og rolig inn. Nå er det helg og påskeferie, og jeg lurer på om må jeg bli avholdskvinne for å følge lavkarbodietten? Finnes det i det hele tatt alkohol uten sukker? Her må det research til.
Kvalmen som jeg hadde de første dagene er nesten borte, og hodepinen delvis. Merker at når jeg blir sulten, og sannsynligvis har lavt blodsukker, så skal jeg jeg spise noe veldig hurtig - ellers blir jeg svimmel og rørete. Min arbeidsdag består av timers intensiv konsentrasjon (forberedelse, undervisning, coaching mm) kombinert med roligere tider på dagen der jeg selv bestemmer gjøremål og tempo. Spesielt i de hektiske tider på dagen føler jeg behov for et raskt energipåfyll. Tidligere har jeg spist frukt som mellommåltid når sulten har satt inn. Nå har jeg lært at jeg må ha noe grønt og noe fett (ost) med på arbeid som krisespise. Så - good bye deilige fruktkurv i kantinen, kanskje jeg skal advokere for at vi også får gratis grønsaker i tillegg til frukt som personalegode? Men planen er jo at, etter hvert som kroppen venner seg til den langsomme energiopptakelsen, så vil den forhåpentlig bruke av de opphopede fettlagre i min kropp jevnt og trutt.
Jeg føler at når jeg nå er blitt middelaldrende og kroppen ikke vil fungerer som når jeg var yngre, og jeg har fått diverse fysiske plager og uforståelige smerter, så er det som om kroppen bedrar meg. Men det er jo ikke sånn at jeg bare kan skifte kroppen min ut som om den var en gammel bil eller en utgått sko. Jeg blir rett og slett forbannet på at den ikke vil fungere som jeg vil. Jeg opplever at den svikter meg, at den er utro mot det som jeg trodde var vårt felles mål, nemlig å være fit for fight inntil vi blir 103 år og kanskje er klar for å dø. Så gammel ble nemlig min bestefar og jeg regner med at jeg har arvet hans gener. Men jeg må altså finne en vei til å bli venner med kroppen min igjen, få dirigert den i den riktige retningen, sånn at vi kan hygge oss og bli oldgamle sammen.
Jeg var til legen , skulle få svar på resultatet av en røntgenundersøkelse av ryggen. Desverre viser det seg at jeg har "slidegikt" i nedre del av ryggen, så der ble tatt blodprøver for å undersøke om jeg skal til scanning for å sjekke om jeg har benskjørhet. Også skal jeg til ultralydbehandling og massage hos fysioterapeut. Jeg har selv brukt en formue på kiropraktor og thaimassage og fysio-massage de siste par årene, så nå er det igrunnen godt å bli behandlet i det offentlige system. Og det var selvsagt ikke noen hyggelig beskjed legen hadde, men på den andre siden så er det godt at jeg har fått en diagnose og en forklaring på smertene. Samme dag gikk jeg ut og spilte 9 huller golf og svingte godt igjennom - og hadde ennå mere ondt etterpå. Men det var fullstendig vert det - jeg har altså ikke tenkt å la forkalkninger stoppe meg - enten det er i kroppen eller hjernen.
Jeg tenker nå at kroppen må ha manglet kalk i lang tid, og at det jo kan være et resultat av mitt kosthold gjennom mange år. Lite fett og nesten ikke melk eller ost. Vel. kroppen min duger faktisk godt etterhvert som dagene med lavkarbo snart er blitt en uke. Det føles faktisk som om jeg har mistet et kilo rundt mageregionen. Jeg hadde tenkt å bli veiet hos legen - men det glemte jeg helt. Det var for mange andre tanker som rotet rundt etter resultatet av røntgen. Men jeg husket å be om å få testet kolesterol da de tok blodprøver. Men, tross alt, jeg er optimist - jeg tror jeg og kroppen min skal finne ut av det. Helt sikkert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar