Så krymper jeg igjen

Livet på "lowcarb-highfat" er nå vendt tilbake til normalen etter ferie og litt utskjeielser og jeg krymper igjen. Jeg har nå krympet tilsammen 20 cm rundt livet, bysten og rumpen. Men jeg merker at jeg har minsket andre steder også - steder som jeg ikke har fulgt opp med måling. Det er gøy å finne frem sommerklær som jeg ikke har kommet i på noen år, det er som å få en helt ny garderobe jo!  Jeg har også flottet meg den siste måneden og vært på shopping. Da jeg var i Trondheim i mai  fikk jeg kjøpt et par antrekk, noen dager senere var jeg i Bergen og der kjøpte jeg også en ny buksekjole.  Og en ting er klart - jeg kan nå bruke størrelse 38 som var målet med hele denne kostomleggingen. Hurra!

Men, selv om jeg er opprinnelig bergenser, må jeg si at servicen i butikkene hos erkerivalen Trondheim ligger langt over den man får i Bergen. Beklager Bergen, men her må dere skjerpe dere, butikkpersonale som står og snakker i mobiltelefon eller surrer rundt på internettet på smartphones eller står og skravler og filer negler er definitivt UT. Butikkene i Bergen må tjene for mange penger når de aksepterer et personale som er så ignorant overfor potensielle kunder!


Ett av mine mål har også vært å komme i bedre fysisk form. Sykle til jobben-aksjonen gikk sånn noenlunde den første uken - jeg syklet 2 dager, så nå var det bare 13 ganger igjen hvis jeg skulle nå målet på 15 ganger på en måned. Men så var jeg på reise en uke, så ble jeg liggende med influensa i 5 dager, uken etter var jeg fremdeles slapp og snottete, og så reiste jeg en uke på ferie.  Så det var et mål som endte i den totale fiasko.  Ja-ja - mange gode unskyldninger her, kan jeg se. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan fortsette å sykle til jobb noen ganger i uken, for det er faktisk en god start på dagen å få blodomløpet i gang på den måten. Så det vil jeg sette meg som et nytt mål. Så nå er det bare å komme opp på hesten igjen

Forrige sommer kjøpte jeg meg ny sykkel. Vel - det sier vel noe om selvbildet at jeg kjøpte en rød racer med tynne hjul, 21 gir, smalt sete og stang. Jeg må faktisk innrømme at jeg ikke alltid kan slenge foten kjekt over stang og sete og sette i vei, for så knaker det og gjør vondt i ryggen, derfor jeg må luske foten over stangen for å nå pedalen. Så det var kanskje ikke det klokeste sykkelvalg, men jeg er blitt klokere på andre områder. Tidligere når jeg syklet til jobb, så jeg på turen som en treningsøkt og peste etter de andre hurtige syklistene. På veien til arbeid er det en sykkelteller - og hjem fra arbeid kan det for eksempel ofte stå "9658 syklister" på displayet - så det er mange spreke folk som fyker forbi meg på sykkelstien. Det jeg har lært, er at jeg må sykle i mitt eget tempo - og bruke girene fornuftig. Ellers kommer jeg på arbeid svett og varm og der har vi hverken personalegarderobe eller dusj og jeg orker ikke stå på et "offentlig" toalett og stelle meg. Et sted må jo grensen gå for hva man skal dele med studentene.
Noen ganger kan man overhøre studenter snakke sammen, for eksempel på toalettet. Jeg overhørte to unge studiner som hadde følgende konversasjon. A: Skal du i 21-års dagen til NN i aften? B: Ja - tenk så ung - 21 år! Det var det beste år i mitt liv kan jeg huske. A: Men det er jo så lenge siden - jeg kan nesten ikke huske det, tenk 21 år. B: Hvor gammel er du da? A: 23 - og du? B: 22.  Ha-ha - jeg måtte bare flire der jeg satt på brettet. Og når man er over 50 år så er for eksempel ikke alle lukkemuskler like samarbeidsvillige når man ler, så jeg slapp en ganske brutal fis som så fikk de unge damene til å sprute ut i latter. Åhh - jeg hater å gå på toaletter der man ikke kan lukke døren tett til og der alt en selv og sidemannen gjør ljomer mellom veggene. I Japan går de mye opp i å utvikle toaletter - det er faktisk en egen wikipedia side som omhandler toaletter i Japan: 

http://en.wikipedia.org/wiki/Toilets_in_Japan 

Unødvendig å si, men jeg skulle ønske at noe av denne toaletteknologien ble vanlig også her i Europa. Jeg ble ihvertfall sittende ganske lenge i det avlukke, til jeg var helt sikker på at de unge var langt vekk.

Apropos Japan - så savner jeg faktisk å spise sushi, det smaker veldig godt innimellom. Det er ikke noe jeg har pleid å spise ofte, men det er jo ris i nesten alle sushi-retter så det er jo utelukket på LCHF-kosthold. Jeg lurer på om det finnes alternativer til ris som man kan lage sushi-retter av? Her må det forskes. Jeg har nå bestillt en rekke matingridienser på nettet, bakemix, fiberhusk, mandelmel, soyamel og proteinpulver, samt stevia som er et naturlig søtemiddel fra en urt, tror jeg. Jeg gleder meg til å teste ut noen oppskrifter på brød og kaker. Jeg har funnet en fantastisk matblogg, med veldig gode bilder og detaljerte oppskrifter på lekker mat, se her og bli inspirert:
http://minlavkarbomat.blogspot.com/