Gamle synder og Hurtigruten

Menneskekroppen er en flott innretning - når den fungerer godt. Min kropp er over 50 år, og gamle synder, både mine egne og andres, begynner nå å få helt merkbare virkninger på funksjonaliteten. Men hvordan kan andres synder påvirke min kropp?  Ta for eksempel tannhelsen. Da jeg var barn og gikk til skoletannlegen, var tannlegefilosofien "extension for prevension". Det vil si at hvis jeg hadde et lite hull i en tann, så boret tannlegen ut hele tannen og fylte den med amalgam. Så var liksom jobben gjort en gang for alle, ikke mere bry med den tannen. Resultatet er at vi som er født på 60-tallet har king-size svarte fyllinger i de fleste gjekslene.
De første av mine fyllinger begynte å gå opp i limingen for 15-20 år siden. Min daværende tannlege var en engel - det var rene spa-behandlingen å gå til henne i forhold til den gamle tannpineren fra skolen, som hadde påført meg en alvorlig tannlegeskrekk. Etterhvert som plombene fallt ut ble tennene nennsomt rekonstruert med plast av den kjære tannlege Gunvor Elde, som kan anbefales på det varmeste hvis du bor i Bergen. Mine tannproblemer har begrenset seg til munnhulen, men det er en pågående debatt om fyllingsmaterialer i tennene også kan ha andre virkninger på kroppen. Her er en artikkel som omhandler dette: http://www.forskning.no/artikler/2006/april/1145437811.24
 
Her i Danmark har jeg funnet en flink tannlege, og ironisk nok er hun også skoletannlege.  De siste ukene har jeg fått intensiv behandling på to tenner, den ene kunne reddes med plast, men på den andre må jeg ha en krone. Og for å si det sånn, ANDRES tidligere synder har kostet meg mange kroner. Det er vannvittig hva det koster å reparere tenner, men alternativet er jo helt utelukket. Jeg har hatt en rotfylling og det var nok. Jeg synes det er uforståelig at ikke helsesystemet regner tennene som en del av kroppen. Men, nå har jeg bare 5 amalgamfyllinger tilbake i munnen, og kan nesten le med colgatesmil.

Og det er faktisk utrolig viktig å ta vare på tennene. Jeg hadde en kollega for mange år siden som var praktikant. Han klaget stadig over tannpine, og en dag fikk vi beskjed om at han var død i løpet av natten. Som jeg husker historien gikk han i koma og konen ringte legevakten. Men pga språkproblemer (håper jeg, de var chilenske flyktninger), kom ikke sykebilen, og han døde. Det viste seg at tannbetennelsen hadde spredd seg til hjernen. En forferdelig historie, som jeg blir minnet på hver gang jeg føler det minste ondt i en tann.

Vel, mine egne synder må jeg komme tilbake til en annen gang. Foreløpig synder jeg ikke mye i forhold til lowcarb-highfat kostholdet. Det er mere eller mindre blitt en god vane. Jeg er blitt litt lei av egg til frokost, og fikk derfor bestillt mandelmel og soyamel mm. til brød på nettet.  Jeg tror jeg puttet for mye fiberhusk i, men  brødet ble faktsik ganske godt, der er mange brødoppskrifter på 

http://www.lavkarbo.no/.

Så nå tar jeg meg en skive med ost til frokost eller mellommåltid innimellom. Jeg krymper ikke i samme fart lenger, men det gjør ingenting, så lenge jeg ikke vokser. Jeg har planer om å bake mere, men baking er ikke min sterkeste side, så jeg tar det piano forløpig. Men - det er lavkarbokake på vei.

Den store begivenheten den siste uken har vært "Hurtigruten minutt for minutt". Jeg må erkjenne at jeg er blandt de mange som har kikket på ferden langs kysten i timevis med klump i halsen og tårer i øyenkroken. Jeg synes at Marianne Meløy har skrevet en vidunderlig tekst som utrykker det jeg tror mange seere følte der vi satt klistret til datamaskin eller TV-skjerm. Du finner den her:

http://www.youtube.com/watch?v=e-v1L7DM2Lk&sns=fb

Jeg har selv arbeidet en sommer på gamle Hurtigruten Finnmarken. Det var 1979 og jeg var akkurat ferdig med gymnaset og lurte på hva det skulle bli av meg her i livet. Jeg tror nok at mannskapsmiljøet på hurtigruten var litt røffere på den tiden enn det det er i dag. Jeg delte lugar med en annen trise og hun hadde en kjæreste ombord, og de hadde ingenting imot å dele nattlige aktiveter med en prippen bergensfrøken. En kveld etter arbeid da jeg var på vei til lugaren ble jeg dradd inn på en lugar og holdt fast av et par karer, mens de spillte av en super8 pornofilm med døren som lerret. De syntes det var utrolig morsomt, men jeg gikk aldri samme rute hjem etter det. Det var også en eldre dame ombord, som hele tiden snakket om Jesus og syndens bule osv. Men jeg tror hun syntes litt synd på meg siden jeg  ikke hadde noen ombord som jeg kunne hygge meg med i ledige stunder. En dag kom hun inn på lugaren min og sa at hun hadde noe til meg. Så dro hun opp en, som jeg husker det, diger dildo og sa at jeg kunne få låne den. Jeg var fullstendig lamslått. Men jeg forstår poenget, for man kan vel ikke bedrive hor med en dildo eller? Uansett, det var en lærerik opplevelse og da jeg mønstret av for å delta i lenkegjengen i Alta hadde jeg lommeboken full av penger, men hadde bestemt meg for at det proffesjonelle sjømannslivet ikke var noe for meg. 

Så krymper jeg igjen

Livet på "lowcarb-highfat" er nå vendt tilbake til normalen etter ferie og litt utskjeielser og jeg krymper igjen. Jeg har nå krympet tilsammen 20 cm rundt livet, bysten og rumpen. Men jeg merker at jeg har minsket andre steder også - steder som jeg ikke har fulgt opp med måling. Det er gøy å finne frem sommerklær som jeg ikke har kommet i på noen år, det er som å få en helt ny garderobe jo!  Jeg har også flottet meg den siste måneden og vært på shopping. Da jeg var i Trondheim i mai  fikk jeg kjøpt et par antrekk, noen dager senere var jeg i Bergen og der kjøpte jeg også en ny buksekjole.  Og en ting er klart - jeg kan nå bruke størrelse 38 som var målet med hele denne kostomleggingen. Hurra!

Men, selv om jeg er opprinnelig bergenser, må jeg si at servicen i butikkene hos erkerivalen Trondheim ligger langt over den man får i Bergen. Beklager Bergen, men her må dere skjerpe dere, butikkpersonale som står og snakker i mobiltelefon eller surrer rundt på internettet på smartphones eller står og skravler og filer negler er definitivt UT. Butikkene i Bergen må tjene for mange penger når de aksepterer et personale som er så ignorant overfor potensielle kunder!


Ett av mine mål har også vært å komme i bedre fysisk form. Sykle til jobben-aksjonen gikk sånn noenlunde den første uken - jeg syklet 2 dager, så nå var det bare 13 ganger igjen hvis jeg skulle nå målet på 15 ganger på en måned. Men så var jeg på reise en uke, så ble jeg liggende med influensa i 5 dager, uken etter var jeg fremdeles slapp og snottete, og så reiste jeg en uke på ferie.  Så det var et mål som endte i den totale fiasko.  Ja-ja - mange gode unskyldninger her, kan jeg se. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan fortsette å sykle til jobb noen ganger i uken, for det er faktisk en god start på dagen å få blodomløpet i gang på den måten. Så det vil jeg sette meg som et nytt mål. Så nå er det bare å komme opp på hesten igjen

Forrige sommer kjøpte jeg meg ny sykkel. Vel - det sier vel noe om selvbildet at jeg kjøpte en rød racer med tynne hjul, 21 gir, smalt sete og stang. Jeg må faktisk innrømme at jeg ikke alltid kan slenge foten kjekt over stang og sete og sette i vei, for så knaker det og gjør vondt i ryggen, derfor jeg må luske foten over stangen for å nå pedalen. Så det var kanskje ikke det klokeste sykkelvalg, men jeg er blitt klokere på andre områder. Tidligere når jeg syklet til jobb, så jeg på turen som en treningsøkt og peste etter de andre hurtige syklistene. På veien til arbeid er det en sykkelteller - og hjem fra arbeid kan det for eksempel ofte stå "9658 syklister" på displayet - så det er mange spreke folk som fyker forbi meg på sykkelstien. Det jeg har lært, er at jeg må sykle i mitt eget tempo - og bruke girene fornuftig. Ellers kommer jeg på arbeid svett og varm og der har vi hverken personalegarderobe eller dusj og jeg orker ikke stå på et "offentlig" toalett og stelle meg. Et sted må jo grensen gå for hva man skal dele med studentene.
Noen ganger kan man overhøre studenter snakke sammen, for eksempel på toalettet. Jeg overhørte to unge studiner som hadde følgende konversasjon. A: Skal du i 21-års dagen til NN i aften? B: Ja - tenk så ung - 21 år! Det var det beste år i mitt liv kan jeg huske. A: Men det er jo så lenge siden - jeg kan nesten ikke huske det, tenk 21 år. B: Hvor gammel er du da? A: 23 - og du? B: 22.  Ha-ha - jeg måtte bare flire der jeg satt på brettet. Og når man er over 50 år så er for eksempel ikke alle lukkemuskler like samarbeidsvillige når man ler, så jeg slapp en ganske brutal fis som så fikk de unge damene til å sprute ut i latter. Åhh - jeg hater å gå på toaletter der man ikke kan lukke døren tett til og der alt en selv og sidemannen gjør ljomer mellom veggene. I Japan går de mye opp i å utvikle toaletter - det er faktisk en egen wikipedia side som omhandler toaletter i Japan: 

http://en.wikipedia.org/wiki/Toilets_in_Japan 

Unødvendig å si, men jeg skulle ønske at noe av denne toaletteknologien ble vanlig også her i Europa. Jeg ble ihvertfall sittende ganske lenge i det avlukke, til jeg var helt sikker på at de unge var langt vekk.

Apropos Japan - så savner jeg faktisk å spise sushi, det smaker veldig godt innimellom. Det er ikke noe jeg har pleid å spise ofte, men det er jo ris i nesten alle sushi-retter så det er jo utelukket på LCHF-kosthold. Jeg lurer på om det finnes alternativer til ris som man kan lage sushi-retter av? Her må det forskes. Jeg har nå bestillt en rekke matingridienser på nettet, bakemix, fiberhusk, mandelmel, soyamel og proteinpulver, samt stevia som er et naturlig søtemiddel fra en urt, tror jeg. Jeg gleder meg til å teste ut noen oppskrifter på brød og kaker. Jeg har funnet en fantastisk matblogg, med veldig gode bilder og detaljerte oppskrifter på lekker mat, se her og bli inspirert:
http://minlavkarbomat.blogspot.com/

Jeg har fusket!

Sånn går no dagan - som de sier i nordnorge! Og dagene går - og jeg har tatt på! Ikke mye - men litt, det kan jeg kjenne på beltespennen. Så hva har gått galt med mitt lowcarbo-highfat-kosthold?
For cirka to uker siden arrangerte jeg en avslutningsfest for studentene og en av dem bød meg en sangria som han hadde mikset, jeg tok imot og det var første gang jeg så vidt jeg vet har spist eller drukket noe sterkt søtt på 6 uker. Virkningen den gang var at jeg neste dag hadde veldig dårlig mage. Vel, årsaken til det kan jo vært noe annet jeg hadde spist eller et magevirus, men en reaksjon på noe var det. Jeg ble forresten utrolig godtesyk en dag, og da smeltet jeg litt 85% sjokolade og dyppet skoldete mandler i, det var kjempegodt og jeg ble hurtig kurert for søthungeren.


Siste uken har jeg vært på ferie på Rhodos og det er farlige greier. Jeg har ikke fusket mye med maten, jeg har ikke spist brød, frukt, pasta, ris eller rotfrukter, men masse gresk salat og kjøtt/fisk, men jeg har vel antagelig drukket for mye vin og drinker (vodka med cola zero) og jeg har skeiet ut en gang og spist is med frukt. Isen hadde en forunderlig virkning, etter en stund jeg ble dødstrøtt. Det var som om det la seg et teppe over øvre del av hodeskallen og øyelokkene var tunge som bly. Jeg spiste is som dessert en kveld og jeg var trøtt til langt ut på neste dag. Hva er det med sukker som gir en sånn virkning på meg tro? Jeg har lest at det er noe som kalles SUKKERBAKRUS og at man kan bli avhengig av sukker, at det nærmest er et rusmiddel. Les mere her:

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=542


Artikkelen lister opp 12 gode grunner til å kutte ut sukker, og hvis det er riktig det som beskrives, så skulle sukker vært på rusmiddel-, doping- og giftlister verden over. OK - så insulinproduksjonen i kroppen øker når en spiser karbohydrater og altså sukker. Et svingende insulinnivå fører til humørsvingninger og sultfølelse og følgelig inntar man mere hurtige kalorier og så er man inne i en ond sirkel, sånn som jeg forstår det. Og det er faktisk riktig at jeg hadde den sugende desperate sultfølelsen i magen dagen etter min utskeielse. Men - nå er jeg hjemme og har  kokefasiliteter og kjøleskap så nå skal jeg tilbake til et kontrollert kosthold.

På sydenferie er det forresten utrolig hvor trett man blir av å spise alle måltider på restaurant en hel uke. På LCHF-kosthold må man nesten alltid be om annet tilbehør eller be om at deler av retten blir erstattet med noe annet. Det er ikke alltid like vellykket. En kveld på Rhodos ba jeg om at potetene ble erstattet med salat, og fikk lammekjøtt med rå snittet kål. Æsj - jeg ble altså forbannet og hisset meg opp og sa at det var uspiselig dyrefor de serverte som tilbehør!

Vel, det var dagen etter at jeg hadde spist is, så jeg kan vel skylde på "insulinhumørsvingninger", men jeg tror heller at det var mitt generelle temperament som slo ut i full blomst. Og stakkars min mann som forsøkte å dempe meg ned, for det resulterte i at han også fikk gjennomgå. Og han kan jo heldigvis bite fra seg, så da tok det ene ord det andre og vi forlot restauranten i en fart, rykende forbannet begge to. Vel her skulle vi på kjæresteferie og var blitt enige om at vi skulle nyte livet og være overbærende med hverandres svakheter. Men dette var 5. dagen med 24-timers samvær, så vi var sannsynligvis litt tynnslitte begge to. Vi hadde jo heller ikke computerer med, så vi hadde ikke kunnet flykte bak skjermen med Facebook og emails og kabaler og andre viktige ting på mange dager. Uansett, det gode med å ha en utblåsning i et forhold er at det fører til utrolig god forsoningssex etterpå. Hadde det ikke vært for at hotellet tilbød verdens dårligste madrasser i sengene, hadde vi sikkert ikke kommet avsted med leiebilen neste dag!

Madrasskvaliteten blir faktisk en svært viktig faktor når man har forkalkninger i ryggen. En uge liggende direkte på fjærene, så det faktisk blir avtrykk av dem på sideflesk og rumpeballer er ikke å anbefale. (Hotel Constantin, Rhodos by) Vi middelaldrene kikker også nøye etter hvilke liggestoler på stranden som har de beste putene og når vi går på restaurant skal det være ordentlige stoler å sitte i, ikke noe med å få tresmak i ræven lenger. På flyet hjem fikk jeg snappet et par puter og et pledd ekstra som jeg kunne polstre det uslitte flysetet med - så det gjelder om å finne metoder for å gjøre livet komfortabelt. For de som vil gjøre lavkarbo-livet mere komfortabelt er det ihvertfall to forskjellige Facebooksider som gir tips og oppskrifter: "Lavkarbo Og ketose" og  "Lavkarbo Kosthold". 
Inntil videre vil jeg forsøke å finne mere ut om alternative søtningsmetoder til sukker, for jeg har lyst til å bake en kake eller lage hjemmelaget is til en anledning som kommer snart.