Kroppen er en merkelig innretning. Plutselig er den glad og fornøyd, men så like hurtig så streiker den igjen. Sånn oppfører ihvertfall min kropp seg. Mer om det senere.
For først vil jeg si at LCHF-dietten fungerer godt for meg. På grunn av min aversjon mot badevekter valgte jeg å måle meg selv på strategiske steder i begynnelsen av at jeg la om kostholdet. Fordi jeg er litt sen i avtrekkeren fikk jeg først målt bryst-, liv- og rumpeomkrets på den 6. dagen med nytt kosthold. Samme steder ble så målt etter en uke og da hadde jeg krympet 8 cm tilsammen, mest rundt livet. Det er jeg superfornøyd med. Huden vår utgjør faktisk 15% av kroppsevekten og hvis man folder hele kroppens hudareal ut til et teppe vil det utgjøre ca 2 kvadratmeter. Jeg har forsøkt å tenke ut en matematisk formel som kunne gi svar på hvor mye mindre hud 8 cm blir, men det ble for komplisert, for jeg har jo ikke målt i cm2, bare omkretsen, og ikke vet om jeg om akkurat min kropp har 2 m2 hudoverflate. Så det ble bare vrøvl, men de små grå var på arbeid en liten stund i hvertfall.
Det jeg liker aller best med LCHF-dietten er at jeg kan spise ting jeg liker. Jeg elsker feite oster og kjøtt og fisk og salat og grønnsaker. Og jeg spiser meg mett. Det er mulig at jeg spiser litt mye i forhold til å gå hurtig ned i vekt, men jeg fortrekker å ta det rolig. Jeg har vært på jo-jo-slanking i så mange år uten langtidsvirkning, så denne gang ser jeg det som en varig kostomlegging. Jeg er ikke desperat etter å gå ned i størrelse 38, som er mitt mål, og så tjukk eller langt fra målet er jeg heller ikke. Jeg vil bare gjerne bli i den størrelsen på lang sikt.
Før påske begynte jeg å ta giktmedisin, og det var en fantastisk forbedring av min livskvalitet med hensyn til smerter i rygg og bein. Etter et par dager følte jeg meg som et nytt menneske. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Etter ytterligere noen dager begynte jeg å få kviselignende udslett på hoften, og det spredte seg hurtig til mitt blide åsyn. Jeg så mildt sagt ut som en kjøttkake i trynet med hundre små betente nupper over hele ansiktet. Min mormor var en slagkraftig nordlending. I min brors ungdomstid hadde han med hjem en kamerat som var hardt ramt av acne. Mormor satt og heklet i en ørelappstol og gløttet opp, så på kameraten og sa: "Jaja - det som ikkje kjæm ut mellom pikenes lår kjæm ut som byller og sår." Litt av en velkomst!
Men, tilbake til gikten, det var påskeferie, nydelig vær og jeg var sprek som ungfole, så jeg tror ikke manglende "utløsninger" var årsaken til mitt pubertanske utseende. Så spørsmålet var hva jeg reagerte på? Jeg hadde begynt å ta høysnuemedisin samtidig med giktmedisinen - så her var det snakk om å bruke elemineringsmetoden. Jeg valgte å kutte ut giktmedisinen fordi pollenindeksen var meget høy. Og - desverre - i løpet av noen dager forsvant utslettet. Så nå er jeg tilbake til start. Sammen med medisin følger det jo alltid en skriftlig redegjørelse for hvordan medisinen virker og hvilke bi-virkninger den kan gi. Det kan faktisk være en ganske skremmende opplevelse å lese denne informasjonen. En kan jo bli syk av mindre for å si det sånn. Men Brufen Retard kan i følge veiledningen gi "udslett" hos 1-10 av 1000 behandlede. Jeg håper det finnes alternativer til Brufen, for nå har jeg fått smaken på en smertefri tilværelse.
En av mine planer for å bli venner med kroppen min igjen, er å komme i bedre form. Legen har nedlagt et foreløpig forbud mot en rekke aktiviteter bortsett fra noen øvelser, men jeg kan gjerne sykle. Så i går tok jeg meg sammen og fant frem min nye fine sykkel, med smale hjul og 21 gir. Den ble innkjøpt forrige sommer fordi jeg dengang hadde en intensjon om å begynne å sykle til jobben. Vel, det ble med tanken, noen ganger skal ideer modnes før de blir satt ut i livet. Men dekkene trengte luft, og til tross for at jeg fant 4 forskjellige sykkelpumper i garasjen, fikk jeg ikke pumpet luft inn. Det er en sykkelhandler på vei til jobb, så jeg syklet innom der. Og her kommer en ordentlig blondine-historie. Hva gjør madammen? Går inn i verkstedet med sykkelen, der står to muskuløse skinheads-lignende fyrer og arbeider. "Jeg vet det er dumt spørsmål, men hvordan får jeg luft i dekkene?" sier jeg. De to ser på hverandre, så på meg - så på hverandre igjen. Den ene tar affære og vips så er dekken pumpet opp. Jeg hadde jo allerede etablert meg selv om en idiot, så jeg forsatte i samme leien. Jeg ba om en stropp til å holde håndveske og computerbag fast i kurven på bagasjebrettet. "Hvordan virker den da?" var mitt spørsmål. I mellomtiden var to andre unge karer kommet til. Og de kappedes om å ta av kurven og montere stroppen og jeg følte meg omsvermet av unge testesteronbomber som ville gjøre alt jeg bad dem om. Det er merkelig hvor lettlurte menn kan være, hvis man gjør seg dum er de faktisk mye mere hjelpsomme enn hvis en er kravstor og forlanger "service". Det var en deilig måte å starte dagen på. Jeg lo de neste to kilometrene da jeg syklet videre, for da begynte 6-7 km motbakke opp til arbeid og jeg måtte konsentrere meg om å puste og trå. For å få litt inspirasjon til å holde mitt forsett om å sykle til jobb har jeg meldt meg på "sykle til jobben"-aksjonen nå i mai måned. Målet er å sykle de 10 km hver vei minst 15 ganger den neste måneden.
Jeg har ikke fortalt legen min at jeg spiller golf, for det har jeg en mistanke om at hun ikke vil applaudere. Vridningen man må gjøre for å slå korrekt er kanksje ikke det beste for en forkalket korsrygg? Jeg blir nødt til å ha en alvorlig samtale med meg selv om dette. I dag har jeg vært til fotpleie og fått skrapet av hård hud og lakket negler. Jeg synes at gamle damer skal unne seg den luksus når de ikke klarer å klippe fotnegler selv lengre. Og ellers også - helt klart. Jeg har forresten feilinformert i en tidliger blogg om at vin er nei-drikke. Jeg har funnet ut at man faktisk kan drikke tørr rød og hvitvin når man velger lavkarbokosthold. Det er ikke noe særlig karbohydrater i vin, fordi sukkeret er brukt for å lage alkohol. Så nå er det helg, 20 grader i solen og jeg tar meg et glass eller to, nyter mine nylakkerte negler og sier SKÅL.
lørdag 30. april 2011
lørdag 23. april 2011
Hvordan virker LCHF-diett egentlig?
Hvordan virker egentlig en LCHF- (Low Carb High Fat) diett på kroppen? Jeg spiser altså kjøtt, fisk, meieriprodukter, egg og grønsaker, men ikke rotfrukter, frukt, pasta, ris, brød eller sukkerholdige matvarer. Ifølge den svenske eksperten Dr. Annika Dahlqvist er det viktigste hormonet for vektregulering insulin. Et høyt insulinnivå fører til at næring blir lagret som fett i kroppen. Teorien er at dersom en ungår mat som gir høyt insulinnivå (altså nei-mat) så stabiliseres blodsukkeret og kroppen bruker av fettlagrene. Forstå det den som kan, jeg begriper ikke hvordan jeg går ned i vekt når jeg spiser smør og fet ost, rømme og majones. Men dette har det jo vært forsket på og kroppens vidunderlige maskineri fungerer tydeligvis mere komplisert enn jeg har fatteevne til, så da så.
Selvsagt strides de lærde om LCHF er et fornuftig kosthold. Ellers ville vi jo ikke bli opplært til å spise grovt brød, minst 5 frukt om dagen og 1/3 kjøtt/fisk, 1/3 pasta/ris og 1/3 grønsaker på middagstallerkenen. Spis lettprodukter er den offisielle devicen, fett er ikke farlig sier Dahlqvist, fett er godt for kroppen. Det minner litt om ordtaket; ondt skal med ondt fordrives. Og det er en ide som jeg overhodet ikke har sans for. Hvorfor skulle ondt hjelpe mot ondt? Jeg intervjuet en gang en kvinne som skar dype kutt i kroppen sin. Hennes forklaring var at hun hadde så mye smerte innvendig at når hun fikk ytre smerter så overskygget disse smertene de innvendige. Hun mente at på den måten balanserte smertene hverandre. Hennes forklaring gir en hviss mening synes jeg, men den ytre smerte var jo ikke en varig løsning på hennes opprinnelige psykiske smerte. Hun fikk heldigvis hjelp. Men noen ganger kan man lure på hva som kommer først, får man ondt i kroppen fordi man er i elendig humør, eller blir man i elendig humør fordi kroppen streiker?
Smerter i kroppen kan komme snikende. Jeg har hatt ondter rundt i kroppen i et par år nå. I starten hadde jeg bare litt ondt, og ikke hver dag. Men så har smertene gradvis tiltatt og jeg er en sta faen så jeg har ikke tatt smertestillende medisin, fordi det er noe jeg ikke vil bli avhengig av. Samtidig - når en doper kroppen ned så har en jo ikke den samme fornemmelsen for hvor mye kroppen kan klare før det går galt. For eksempel når en skal løfte tunge ting eller krype under sengen for å støvsuge hybelkaniner.
Men - jeg må innrømme det, jeg er nå en fallen kvinne. Legen anbefalte at jeg forsøkte giktmedisin, og det har jeg nå tatt i tre dager. Og for en forskjell! I går var jeg totalt smertefri og det var en fantastisk opplevelse. Jeg ble faktisk i strålende humør, og jeg tenker at jeg intil nå må ha brukt en masse energi på å kontrollere og holde ut smerter. Faktisk så mye at humør og overskudd er blitt redusert omvendt proporsjonalt med de tiltagende smertene. Pokker heller, nå blir jeg trolig nødt til å gå på medisin resten av mitt liv, for jeg vil ikke tilbake til smertehelvete. Jeg er rett og slett hektet på Ibuprofen.
Da jeg var på apoteket for å hente medisinen skulle jeg også handle kalktabletter og noen andre småting. Da jeg spurte ekspeditøren om kalktablettene sa hun: "De står over i seniorhyllen." SENIORHYLLEN! Altså en ting er å være middelaldrene, det har jeg vennet meg til, men senior? Jeg? Ha-ha når jeg nå om morgenen henter frem mitt pillearsenal så ligger det ikke mindre enn 7 tabletter på tallerkenen. 2 kalktabletter, 2 fiskeolje, 1 mot høysnue, en multivitamin og nå også giktmedisin. Vel, det meste er jo kosttilskudd, så ingen alarm, men det ser jo en smule senior ut med alle de pillene, det må jeg innrømme. Men gamle folk kan jo gjøre alt som unge kan i dag. Til og med ha sex. En kollega av meg på Journalisthøjskolen skulle veilede en ung mannlig student på en oppgave. Han ville skrive en historie om at gamle mennesker fant sexpartnere via internett. Han hadde til og med funnet en "case", en eldre kvinne. Vel, det kunne jo bli en pikant historie, men hvor gammel var denne "casen" spurte veilederen. "Hun er 42" sa studenten kjekt. Så i hans optik er vel en 51-åring fra steinalderen, så da passer det jo at jeg er nesten på steinalderdiett, les mere om den på:
Dr. Annika Dahlqvists blog: http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/
Selvsagt strides de lærde om LCHF er et fornuftig kosthold. Ellers ville vi jo ikke bli opplært til å spise grovt brød, minst 5 frukt om dagen og 1/3 kjøtt/fisk, 1/3 pasta/ris og 1/3 grønsaker på middagstallerkenen. Spis lettprodukter er den offisielle devicen, fett er ikke farlig sier Dahlqvist, fett er godt for kroppen. Det minner litt om ordtaket; ondt skal med ondt fordrives. Og det er en ide som jeg overhodet ikke har sans for. Hvorfor skulle ondt hjelpe mot ondt? Jeg intervjuet en gang en kvinne som skar dype kutt i kroppen sin. Hennes forklaring var at hun hadde så mye smerte innvendig at når hun fikk ytre smerter så overskygget disse smertene de innvendige. Hun mente at på den måten balanserte smertene hverandre. Hennes forklaring gir en hviss mening synes jeg, men den ytre smerte var jo ikke en varig løsning på hennes opprinnelige psykiske smerte. Hun fikk heldigvis hjelp. Men noen ganger kan man lure på hva som kommer først, får man ondt i kroppen fordi man er i elendig humør, eller blir man i elendig humør fordi kroppen streiker?
Smerter i kroppen kan komme snikende. Jeg har hatt ondter rundt i kroppen i et par år nå. I starten hadde jeg bare litt ondt, og ikke hver dag. Men så har smertene gradvis tiltatt og jeg er en sta faen så jeg har ikke tatt smertestillende medisin, fordi det er noe jeg ikke vil bli avhengig av. Samtidig - når en doper kroppen ned så har en jo ikke den samme fornemmelsen for hvor mye kroppen kan klare før det går galt. For eksempel når en skal løfte tunge ting eller krype under sengen for å støvsuge hybelkaniner.
Men - jeg må innrømme det, jeg er nå en fallen kvinne. Legen anbefalte at jeg forsøkte giktmedisin, og det har jeg nå tatt i tre dager. Og for en forskjell! I går var jeg totalt smertefri og det var en fantastisk opplevelse. Jeg ble faktisk i strålende humør, og jeg tenker at jeg intil nå må ha brukt en masse energi på å kontrollere og holde ut smerter. Faktisk så mye at humør og overskudd er blitt redusert omvendt proporsjonalt med de tiltagende smertene. Pokker heller, nå blir jeg trolig nødt til å gå på medisin resten av mitt liv, for jeg vil ikke tilbake til smertehelvete. Jeg er rett og slett hektet på Ibuprofen.
Da jeg var på apoteket for å hente medisinen skulle jeg også handle kalktabletter og noen andre småting. Da jeg spurte ekspeditøren om kalktablettene sa hun: "De står over i seniorhyllen." SENIORHYLLEN! Altså en ting er å være middelaldrene, det har jeg vennet meg til, men senior? Jeg? Ha-ha når jeg nå om morgenen henter frem mitt pillearsenal så ligger det ikke mindre enn 7 tabletter på tallerkenen. 2 kalktabletter, 2 fiskeolje, 1 mot høysnue, en multivitamin og nå også giktmedisin. Vel, det meste er jo kosttilskudd, så ingen alarm, men det ser jo en smule senior ut med alle de pillene, det må jeg innrømme. Men gamle folk kan jo gjøre alt som unge kan i dag. Til og med ha sex. En kollega av meg på Journalisthøjskolen skulle veilede en ung mannlig student på en oppgave. Han ville skrive en historie om at gamle mennesker fant sexpartnere via internett. Han hadde til og med funnet en "case", en eldre kvinne. Vel, det kunne jo bli en pikant historie, men hvor gammel var denne "casen" spurte veilederen. "Hun er 42" sa studenten kjekt. Så i hans optik er vel en 51-åring fra steinalderen, så da passer det jo at jeg er nesten på steinalderdiett, les mere om den på:
Dr. Annika Dahlqvists blog: http://blogg.passagen.se/dahlqvistannika/
tirsdag 19. april 2011
9. dag på lavkarbodiett
Jeg er begynt å bli fortrolig med det nye kostholdet. Er så og si ikke kvalm lenger, og savnet etter brød og frukt er avtatt betraktelig. Det vil si - jeg har bakt lavkarbobrød, og de som kjenner meg vet at jeg ikke er den mest erfarne bakekone akkurat. Jeg pleier å nøye meg med å bake sånne "rett i koppen kaker", dvs. tilsett vann og putt i ovnen. Men brødene ble faktisk ganske vellykkete. Bakte et lyst brød basert på kokosmel/egg og et mørkt bestående av diverse frød/nøtter og egg. De smaker OK, men neste gang skal jeg tilsette noe krydder til den mørke varianten, så tror jeg at linfrøsmaken ikke blir så gjennomtrengende.
Det er deilig med påskeferie, og vi fikk i tilleg en stor begivenhet å feire her i starten på ferien. I min optik har jo vin vært å regne som flytende frukt og dermed bannlyst. Men feires skulle der, og jeg hadde søkt rundt på nettet for å finne gode råd til alkoholholdig drikke for desperate husfruer på lavkarbodiett. Et sted leste jeg at vodka og lettbrus er helt fint, samt whisky on the rocks. Nå er ingen av delene min favorittdrikk, og helt ærlig, er ikke vodka med brus for ungdommer som skal drikke seg snydens full? Med andre ord, vodka drikker man for å bli alkoholpåvirket, mens vin og annen edlere drikke, det inntar man jo fordi man nyter det. Er det ikke sånn? Det er mye snobberi rundt vurdering og rangering av edle drikkevarer. Selvfølgelig er det forskjell på god og dårlig vin, og ulike druesorter gir forskjellig smak - eller bouchè. Men dypest sett, når man inntar vin i større mengder, så er det vel ikke kun fordi man elsker smaken? Alkoholens virkning det vil si; lystfølelsen ved å miste litt kontroll, være lattermild og mere vågal er jo en del av den samlete opplevelsen. Forskjellige typer alkohol kan dessuten resultere i forskjellige typer rus. Jeg holder meg for eksempel unna whisky. En gang for mange år siden i whiskyrus var jeg i en heftig diskusjon med en tidligere kollega. Det endte med at jeg helte en halv liter øl midt i fleisen på vedkommende. Oj-oj - det er ikke noe jeg er stolt av. Men whisky har jeg stort sett kun drukket i Irish Coffee siden. Så det ble vodka og Cola Zero som ble handlet inn til påske. Vin i mange fasonger har vi jo på lager, men sprit kun i et engere utvalg.
For et par år siden begynte vi å spille golf. Det er faktisk mye gøyere enn det umiddelbart ser ut til. Min mann Henrik har fått taket på det og gått raskt ned i handicap, mens jeg er utrolig dårlig og har fremdeles maks handicap. Uansett - i helgen var det åpningsturnering i golfklubben - og den unge mann kom hjem med den store pokalen. Han hadde vunnet sin klasse, men i tillegg hadde han høyest poengsum av alle deltagerne og vant dermed også over de supergode. Han var så glad-så glad og sånt humør smitter. Så champagnen ble åpnet, og ja - jeg tok to glass. Dette var jo en "once i lifetime"-opplevelse så jeg ga blanke i karbohydratene. Men etter det kom vodkaen i spill og så gikk den kvelden for å si det sånn.
Hva spiser man dagen derpå? Jeg har alltid hatt utrolig lyst på junkfood når jeg er i bakrus. En saftig hamburger med pommes frittes og ketchup smaker nydelig av en eller annen grunn. Vel, det er jo ikke en meny som er aktuel for meg, men jeg erfarte at en hjemmelaget hakkebøff med grønsaker og sterk saus gjør samme nytten og i tillegg støtter man ikke multinasjonale selskaper som nekter å servere noen typer mennesker. Her tenker jeg på en artikkel jeg leste på aftenposten.no der McDonald's nektet å servere prostituerte. (http://ipad.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4095667.ece) Ha-ha, enda en grunn til å finne alternativ hurtigmat hvis behovet melder seg.
Jeg er litt kjedelig i matveien har jeg funnet ut. Lager stort sett varianter av det samme, kjøtt - grønsaker - saus. I dag har jeg bestemt meg for å lage stekt fisk med ratatouille. Det tror jeg blir supergodt. Solen skinner, det er vår i luften og jeg skrumper. Hurra.
Det er deilig med påskeferie, og vi fikk i tilleg en stor begivenhet å feire her i starten på ferien. I min optik har jo vin vært å regne som flytende frukt og dermed bannlyst. Men feires skulle der, og jeg hadde søkt rundt på nettet for å finne gode råd til alkoholholdig drikke for desperate husfruer på lavkarbodiett. Et sted leste jeg at vodka og lettbrus er helt fint, samt whisky on the rocks. Nå er ingen av delene min favorittdrikk, og helt ærlig, er ikke vodka med brus for ungdommer som skal drikke seg snydens full? Med andre ord, vodka drikker man for å bli alkoholpåvirket, mens vin og annen edlere drikke, det inntar man jo fordi man nyter det. Er det ikke sånn? Det er mye snobberi rundt vurdering og rangering av edle drikkevarer. Selvfølgelig er det forskjell på god og dårlig vin, og ulike druesorter gir forskjellig smak - eller bouchè. Men dypest sett, når man inntar vin i større mengder, så er det vel ikke kun fordi man elsker smaken? Alkoholens virkning det vil si; lystfølelsen ved å miste litt kontroll, være lattermild og mere vågal er jo en del av den samlete opplevelsen. Forskjellige typer alkohol kan dessuten resultere i forskjellige typer rus. Jeg holder meg for eksempel unna whisky. En gang for mange år siden i whiskyrus var jeg i en heftig diskusjon med en tidligere kollega. Det endte med at jeg helte en halv liter øl midt i fleisen på vedkommende. Oj-oj - det er ikke noe jeg er stolt av. Men whisky har jeg stort sett kun drukket i Irish Coffee siden. Så det ble vodka og Cola Zero som ble handlet inn til påske. Vin i mange fasonger har vi jo på lager, men sprit kun i et engere utvalg.
For et par år siden begynte vi å spille golf. Det er faktisk mye gøyere enn det umiddelbart ser ut til. Min mann Henrik har fått taket på det og gått raskt ned i handicap, mens jeg er utrolig dårlig og har fremdeles maks handicap. Uansett - i helgen var det åpningsturnering i golfklubben - og den unge mann kom hjem med den store pokalen. Han hadde vunnet sin klasse, men i tillegg hadde han høyest poengsum av alle deltagerne og vant dermed også over de supergode. Han var så glad-så glad og sånt humør smitter. Så champagnen ble åpnet, og ja - jeg tok to glass. Dette var jo en "once i lifetime"-opplevelse så jeg ga blanke i karbohydratene. Men etter det kom vodkaen i spill og så gikk den kvelden for å si det sånn.
Hva spiser man dagen derpå? Jeg har alltid hatt utrolig lyst på junkfood når jeg er i bakrus. En saftig hamburger med pommes frittes og ketchup smaker nydelig av en eller annen grunn. Vel, det er jo ikke en meny som er aktuel for meg, men jeg erfarte at en hjemmelaget hakkebøff med grønsaker og sterk saus gjør samme nytten og i tillegg støtter man ikke multinasjonale selskaper som nekter å servere noen typer mennesker. Her tenker jeg på en artikkel jeg leste på aftenposten.no der McDonald's nektet å servere prostituerte. (http://ipad.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4095667.ece) Ha-ha, enda en grunn til å finne alternativ hurtigmat hvis behovet melder seg.
Jeg er litt kjedelig i matveien har jeg funnet ut. Lager stort sett varianter av det samme, kjøtt - grønsaker - saus. I dag har jeg bestemt meg for å lage stekt fisk med ratatouille. Det tror jeg blir supergodt. Solen skinner, det er vår i luften og jeg skrumper. Hurra.
lørdag 16. april 2011
Kroppen streiker - det virker!
Jeg er nådd 6. dag på lavkarbodiett. Vel, lavkarbohydratdietten virker, ihvertfall hvis en regner hjernen som en del av kroppen. Fjerde dag på lavkarbodiett våknet jeg frisk og opplagt klokken 7, selv om jeg ikke var i seng før klokken 00.30. Min første tanke var at min første blogg faktisk ikke var skrevet etter de to første dagene med nytt kosthold, men etter 3 dager. Så kuren virker øyensynlig på tidsforståelsen, så jeg er begynt å lure på hvordan jeg har klart å holde avtaler og tider tidligere. Kanskje har jeg rett og slett levd i en tidsparalellverden inntil nå?
En skal selvsagt ikke se bort fra at fravær av rødvin kan spille en rolle i forbindelse med mitt klarsyn, for gjæret druesaft regnes logisk nok som frukt og har derfor vært bannlyst den siste uken. Men det er jo ikke lett å orientere seg i forhold til de gode helseråd en gammel kone mottar. Rådet med at det er sunt å drikke 2 glass rødvin om kvelden har vært en god leveregel for meg. Så slapper kroppen av og man sovner så deilig og rolig inn. Nå er det helg og påskeferie, og jeg lurer på om må jeg bli avholdskvinne for å følge lavkarbodietten? Finnes det i det hele tatt alkohol uten sukker? Her må det research til.
Kvalmen som jeg hadde de første dagene er nesten borte, og hodepinen delvis. Merker at når jeg blir sulten, og sannsynligvis har lavt blodsukker, så skal jeg jeg spise noe veldig hurtig - ellers blir jeg svimmel og rørete. Min arbeidsdag består av timers intensiv konsentrasjon (forberedelse, undervisning, coaching mm) kombinert med roligere tider på dagen der jeg selv bestemmer gjøremål og tempo. Spesielt i de hektiske tider på dagen føler jeg behov for et raskt energipåfyll. Tidligere har jeg spist frukt som mellommåltid når sulten har satt inn. Nå har jeg lært at jeg må ha noe grønt og noe fett (ost) med på arbeid som krisespise. Så - good bye deilige fruktkurv i kantinen, kanskje jeg skal advokere for at vi også får gratis grønsaker i tillegg til frukt som personalegode? Men planen er jo at, etter hvert som kroppen venner seg til den langsomme energiopptakelsen, så vil den forhåpentlig bruke av de opphopede fettlagre i min kropp jevnt og trutt.
Jeg føler at når jeg nå er blitt middelaldrende og kroppen ikke vil fungerer som når jeg var yngre, og jeg har fått diverse fysiske plager og uforståelige smerter, så er det som om kroppen bedrar meg. Men det er jo ikke sånn at jeg bare kan skifte kroppen min ut som om den var en gammel bil eller en utgått sko. Jeg blir rett og slett forbannet på at den ikke vil fungere som jeg vil. Jeg opplever at den svikter meg, at den er utro mot det som jeg trodde var vårt felles mål, nemlig å være fit for fight inntil vi blir 103 år og kanskje er klar for å dø. Så gammel ble nemlig min bestefar og jeg regner med at jeg har arvet hans gener. Men jeg må altså finne en vei til å bli venner med kroppen min igjen, få dirigert den i den riktige retningen, sånn at vi kan hygge oss og bli oldgamle sammen.
Jeg var til legen , skulle få svar på resultatet av en røntgenundersøkelse av ryggen. Desverre viser det seg at jeg har "slidegikt" i nedre del av ryggen, så der ble tatt blodprøver for å undersøke om jeg skal til scanning for å sjekke om jeg har benskjørhet. Også skal jeg til ultralydbehandling og massage hos fysioterapeut. Jeg har selv brukt en formue på kiropraktor og thaimassage og fysio-massage de siste par årene, så nå er det igrunnen godt å bli behandlet i det offentlige system. Og det var selvsagt ikke noen hyggelig beskjed legen hadde, men på den andre siden så er det godt at jeg har fått en diagnose og en forklaring på smertene. Samme dag gikk jeg ut og spilte 9 huller golf og svingte godt igjennom - og hadde ennå mere ondt etterpå. Men det var fullstendig vert det - jeg har altså ikke tenkt å la forkalkninger stoppe meg - enten det er i kroppen eller hjernen.
Jeg tenker nå at kroppen må ha manglet kalk i lang tid, og at det jo kan være et resultat av mitt kosthold gjennom mange år. Lite fett og nesten ikke melk eller ost. Vel. kroppen min duger faktisk godt etterhvert som dagene med lavkarbo snart er blitt en uke. Det føles faktisk som om jeg har mistet et kilo rundt mageregionen. Jeg hadde tenkt å bli veiet hos legen - men det glemte jeg helt. Det var for mange andre tanker som rotet rundt etter resultatet av røntgen. Men jeg husket å be om å få testet kolesterol da de tok blodprøver. Men, tross alt, jeg er optimist - jeg tror jeg og kroppen min skal finne ut av det. Helt sikkert.
En skal selvsagt ikke se bort fra at fravær av rødvin kan spille en rolle i forbindelse med mitt klarsyn, for gjæret druesaft regnes logisk nok som frukt og har derfor vært bannlyst den siste uken. Men det er jo ikke lett å orientere seg i forhold til de gode helseråd en gammel kone mottar. Rådet med at det er sunt å drikke 2 glass rødvin om kvelden har vært en god leveregel for meg. Så slapper kroppen av og man sovner så deilig og rolig inn. Nå er det helg og påskeferie, og jeg lurer på om må jeg bli avholdskvinne for å følge lavkarbodietten? Finnes det i det hele tatt alkohol uten sukker? Her må det research til.
Kvalmen som jeg hadde de første dagene er nesten borte, og hodepinen delvis. Merker at når jeg blir sulten, og sannsynligvis har lavt blodsukker, så skal jeg jeg spise noe veldig hurtig - ellers blir jeg svimmel og rørete. Min arbeidsdag består av timers intensiv konsentrasjon (forberedelse, undervisning, coaching mm) kombinert med roligere tider på dagen der jeg selv bestemmer gjøremål og tempo. Spesielt i de hektiske tider på dagen føler jeg behov for et raskt energipåfyll. Tidligere har jeg spist frukt som mellommåltid når sulten har satt inn. Nå har jeg lært at jeg må ha noe grønt og noe fett (ost) med på arbeid som krisespise. Så - good bye deilige fruktkurv i kantinen, kanskje jeg skal advokere for at vi også får gratis grønsaker i tillegg til frukt som personalegode? Men planen er jo at, etter hvert som kroppen venner seg til den langsomme energiopptakelsen, så vil den forhåpentlig bruke av de opphopede fettlagre i min kropp jevnt og trutt.
Jeg føler at når jeg nå er blitt middelaldrende og kroppen ikke vil fungerer som når jeg var yngre, og jeg har fått diverse fysiske plager og uforståelige smerter, så er det som om kroppen bedrar meg. Men det er jo ikke sånn at jeg bare kan skifte kroppen min ut som om den var en gammel bil eller en utgått sko. Jeg blir rett og slett forbannet på at den ikke vil fungere som jeg vil. Jeg opplever at den svikter meg, at den er utro mot det som jeg trodde var vårt felles mål, nemlig å være fit for fight inntil vi blir 103 år og kanskje er klar for å dø. Så gammel ble nemlig min bestefar og jeg regner med at jeg har arvet hans gener. Men jeg må altså finne en vei til å bli venner med kroppen min igjen, få dirigert den i den riktige retningen, sånn at vi kan hygge oss og bli oldgamle sammen.
Jeg var til legen , skulle få svar på resultatet av en røntgenundersøkelse av ryggen. Desverre viser det seg at jeg har "slidegikt" i nedre del av ryggen, så der ble tatt blodprøver for å undersøke om jeg skal til scanning for å sjekke om jeg har benskjørhet. Også skal jeg til ultralydbehandling og massage hos fysioterapeut. Jeg har selv brukt en formue på kiropraktor og thaimassage og fysio-massage de siste par årene, så nå er det igrunnen godt å bli behandlet i det offentlige system. Og det var selvsagt ikke noen hyggelig beskjed legen hadde, men på den andre siden så er det godt at jeg har fått en diagnose og en forklaring på smertene. Samme dag gikk jeg ut og spilte 9 huller golf og svingte godt igjennom - og hadde ennå mere ondt etterpå. Men det var fullstendig vert det - jeg har altså ikke tenkt å la forkalkninger stoppe meg - enten det er i kroppen eller hjernen.
Jeg tenker nå at kroppen må ha manglet kalk i lang tid, og at det jo kan være et resultat av mitt kosthold gjennom mange år. Lite fett og nesten ikke melk eller ost. Vel. kroppen min duger faktisk godt etterhvert som dagene med lavkarbo snart er blitt en uke. Det føles faktisk som om jeg har mistet et kilo rundt mageregionen. Jeg hadde tenkt å bli veiet hos legen - men det glemte jeg helt. Det var for mange andre tanker som rotet rundt etter resultatet av røntgen. Men jeg husket å be om å få testet kolesterol da de tok blodprøver. Men, tross alt, jeg er optimist - jeg tror jeg og kroppen min skal finne ut av det. Helt sikkert.
torsdag 14. april 2011
Kroppen streiker
Jeg er blitt middeladrende, har vel egentlig vært det noen år allerede, men det er ikke lett å se i øynene. Jeg føler meg jo ikke "gammel", men klok og erfaren og jeg har fremdeles mange ting jeg ønsker å oppleve og oppnå. Men kroppen min - den streiker. For mange år med jojo-slanking, uregelmessig trening, periodevis stress, sigaretter og for mye rødvin har satt sine spor. Jeg har vondt i ledd og muskler, en mulig prolaps i korsryggen, noen kilo for mye rundt midtpartiet, jeg har overgangsalderplager, mine 70-talls skoletannlegeplomber faller ut, tørr hud, jeg tror jeg må ha nye briller igjen, pusten kunne vært bedre og jeg er trett og uopplagt. Jeg har vært underveis lenge - men nå skal det handles.
Første steg er å gjøre noe med kostholdet. Så i går startet jeg på lavkarbodiett. Jeg fikk inspirasjon da jeg leste en avisartikkel om min gamle kollega Egil Torheim som har lagt om sin livsstil. Hans påstand er at kostholdsomlegging til lavkarbo nærmest har forandret hans liv. Så - nå forsøker jeg det.
Min første lavkarbodag startet med frokost: 2 stekte egg, pølser og tomat. Æsj - det var kvalmende. Jeg er vant til å starte dagen med en smoothy eller en tallerken havregrøt med frukt så dette var hard kost. Til lunch spiste jeg råkostsalat og et stykke svinestek. Var fremdeles kvalm, men likevel super sulten da jeg kom hjem fra arbeid kl. 17 og spiste litt ost og noe skinke. Vi spiser sen middag her i huset, og da stekte jeg biff med kokt blomkål og brokkoli og fløtechampingongsaus til.
Følte meg trett og gikk i seng allerede kl. 22.15. Vel - det er meget tidlig for å være meg, jeg kommer sjelden i seng før 00.30. Det er mulig det er godt for kroppen å legge seg tidlig, men så våkner man jo også forbannet tidlig, for eksempel kl 05.30. Vel, jeg hadde ingen planer om å stå opp og forsvant inn i drømmeland igjen og hadde en merkelig drøm om folk jeg ikke har møtt siden nittenhundreogblomkål. Uanset - det endte med at jeg forsov meg, så den drømmen må ha vært underholdende.
Jeg orket ikke tanken på stekte egg til frokost, så det ble kokt egg med skinke, ost og tomat. Til lunch fikk jeg kyllingklubber med råkostssalat og noe som minnet om majonesdressing. Jeg har vært litt mindre kvalm i dag, men til gjengjeld hatt hodepine. Det har jeg vanligvis kun hvis jeg har tømmermenn, så det var en ny erfaring kan man si. Jeg har også noe psoriasis-lignende utslett på ryggen som kommer og går. Akkurat nå har det slått ut i full blomst - så det lover jo ikke så godt. Også har jeg forsøkt å drikke mere vann enn før - og dermed tisset ditto. Jeg har lest at andre på denne kuren ikke blir sulten. Det gjelder ihverfall ikke for meg. Jeg var skrubbsulten kl 15.30, så da jeg kom hjem spiste jeg noe blomkål med ost og litt skinke (rester fra gårsdagen). Sen middag i dag ble svinekottelett med stekte champingong, stekte grønne asparges og isbergsalat med masse creme fraiche dressing.
Jeg er usikker på om jeg spiser for mye - eller nok - eller riktig i forhold til lavkarbodiett. Jeg har studert artikler/blogger og oppskrifter, men har ikke veiet maten jeg har spist, så derfor har porsjonene vært satt sammen litt på slump og etter sult. Men jeg tror jeg aldri har spist så mye kjøtt, egg, fett og fet ost på så kort tid før. Det føles som om jeg fråtser i fete luksusmatvarer. Mange år på fettredusert kost med mye grønnsaker, kjøtt/fisk og frukt - samt brød pasta/ris, rotfrukter er en vane som er vanskelig å vende. Jeg har aldri vært så glad i søte saker så det er ikke noe savn, men kan det egentlig være sunt å ikke spise frukt? Får jeg nok vitaminer på denne dietten? Jeg savner ihvertfall mine daglige fruktpauser med energipåfyll på arbeid.
I følge ekspertene skal jeg komme inn i "ketose" her i løpet av de første dagene. Jeg er spent på om kvalmen blir ved - om hodepinen forsvinner og om utslettet blir værre. Jeg forventer selvsagt ikke noen umiddelbar bedring i min streikende kropp. Badevekt er en så deprimerende innretning at det har vi ikke hatt i huset på 10 år. Jeg skal til legen i morgen og håper at hun har en vekt - så jeg etterhvert kan få sjekket om kroppen taper masse. Foreløpig nøyer jeg med å måle liv-, rumpe- og brystvidde, men de målene holder jeg for meg selv. Hvis mitt prosjekt virker er det jo mulig at jeg vil dele disse fakta på et senere tispunkt. Time will show.
Første steg er å gjøre noe med kostholdet. Så i går startet jeg på lavkarbodiett. Jeg fikk inspirasjon da jeg leste en avisartikkel om min gamle kollega Egil Torheim som har lagt om sin livsstil. Hans påstand er at kostholdsomlegging til lavkarbo nærmest har forandret hans liv. Så - nå forsøker jeg det.
Min første lavkarbodag startet med frokost: 2 stekte egg, pølser og tomat. Æsj - det var kvalmende. Jeg er vant til å starte dagen med en smoothy eller en tallerken havregrøt med frukt så dette var hard kost. Til lunch spiste jeg råkostsalat og et stykke svinestek. Var fremdeles kvalm, men likevel super sulten da jeg kom hjem fra arbeid kl. 17 og spiste litt ost og noe skinke. Vi spiser sen middag her i huset, og da stekte jeg biff med kokt blomkål og brokkoli og fløtechampingongsaus til.
Følte meg trett og gikk i seng allerede kl. 22.15. Vel - det er meget tidlig for å være meg, jeg kommer sjelden i seng før 00.30. Det er mulig det er godt for kroppen å legge seg tidlig, men så våkner man jo også forbannet tidlig, for eksempel kl 05.30. Vel, jeg hadde ingen planer om å stå opp og forsvant inn i drømmeland igjen og hadde en merkelig drøm om folk jeg ikke har møtt siden nittenhundreogblomkål. Uanset - det endte med at jeg forsov meg, så den drømmen må ha vært underholdende.
Jeg orket ikke tanken på stekte egg til frokost, så det ble kokt egg med skinke, ost og tomat. Til lunch fikk jeg kyllingklubber med råkostssalat og noe som minnet om majonesdressing. Jeg har vært litt mindre kvalm i dag, men til gjengjeld hatt hodepine. Det har jeg vanligvis kun hvis jeg har tømmermenn, så det var en ny erfaring kan man si. Jeg har også noe psoriasis-lignende utslett på ryggen som kommer og går. Akkurat nå har det slått ut i full blomst - så det lover jo ikke så godt. Også har jeg forsøkt å drikke mere vann enn før - og dermed tisset ditto. Jeg har lest at andre på denne kuren ikke blir sulten. Det gjelder ihverfall ikke for meg. Jeg var skrubbsulten kl 15.30, så da jeg kom hjem spiste jeg noe blomkål med ost og litt skinke (rester fra gårsdagen). Sen middag i dag ble svinekottelett med stekte champingong, stekte grønne asparges og isbergsalat med masse creme fraiche dressing.
Jeg er usikker på om jeg spiser for mye - eller nok - eller riktig i forhold til lavkarbodiett. Jeg har studert artikler/blogger og oppskrifter, men har ikke veiet maten jeg har spist, så derfor har porsjonene vært satt sammen litt på slump og etter sult. Men jeg tror jeg aldri har spist så mye kjøtt, egg, fett og fet ost på så kort tid før. Det føles som om jeg fråtser i fete luksusmatvarer. Mange år på fettredusert kost med mye grønnsaker, kjøtt/fisk og frukt - samt brød pasta/ris, rotfrukter er en vane som er vanskelig å vende. Jeg har aldri vært så glad i søte saker så det er ikke noe savn, men kan det egentlig være sunt å ikke spise frukt? Får jeg nok vitaminer på denne dietten? Jeg savner ihvertfall mine daglige fruktpauser med energipåfyll på arbeid.
I følge ekspertene skal jeg komme inn i "ketose" her i løpet av de første dagene. Jeg er spent på om kvalmen blir ved - om hodepinen forsvinner og om utslettet blir værre. Jeg forventer selvsagt ikke noen umiddelbar bedring i min streikende kropp. Badevekt er en så deprimerende innretning at det har vi ikke hatt i huset på 10 år. Jeg skal til legen i morgen og håper at hun har en vekt - så jeg etterhvert kan få sjekket om kroppen taper masse. Foreløpig nøyer jeg med å måle liv-, rumpe- og brystvidde, men de målene holder jeg for meg selv. Hvis mitt prosjekt virker er det jo mulig at jeg vil dele disse fakta på et senere tispunkt. Time will show.
Abonner på:
Innlegg (Atom)