Kosthold og humør

Etter at jeg startet med LCHF-kosthold for 6 uker siden, har jeg krympet mye synes jeg. For noen dager siden målte jeg meg for tredje gang rund bysten, magen og enden, og da hadde kroppen minsket tilsammen 18 cm på de 3 stedene. Jeg kan nå komme i mesteparten klærne mine som av en eller annen grunn simpelten har krympet bare ved å henge i skapet og ligge i skuffene! Klær lever tydeligvis sitt eget liv, men det gør jo kroppen også. Etter at jeg kom i overgangsalderen for 4 år siden har grammene liksom kommet snikende på, også har gram blitt til kilo osv. Jeg har regnet ut at hvis jeg hadde lagt på meg 50 gram i uken i 4 år, så blir det faktisk 10 kilo! Men nå har altså jeg brukt 30 år på å legge på meg 10 kilo så de ukentlige grammene har ikke vært mange, nærmest for ingeting å regne - men nesten ingenting kan likevel bli mye tydeligvis. For meg har målet vært å ta av en 5-6 kilo, og det har jeg visst noenlunde nådd. Men jeg fortsetter med LCHF-kosthold og det av flere grunner, mer om det senere.

 Hva er det beste med å leve, spør jeg meg selv fra tid til annen. Er det noe med mitt forhold til andre eller er det mitt forhold til meg selv som bestemmer det? Vi kvinner blir jo konstant bombardert med et fysisk kvinneideal som er meget vanskelig å leve opp til for de fleste av oss. Jeg har for eksempel komplekser for noen av mine kroppslige attributter. Jeg har for breie hofter og for stor ræv og tjukke lår synes jeg. Nesen min, som jeg en gang knakk i en motorsykkelulykke, ser merkelig ut og jeg ville gjerne vært litt høyere og så skulle jeg ønske at jeg kunne spille piano. Det siste er jo ikke for sent å lære, men de andre tingene kan jeg jo vanskelig gjøre noe alvorlig med. Jeg kan slanke kroppen så lårene og bakdelen blir litt mindre. Men når jeg nå er lav og brei fra naturens side, så hadde det egentlig vært godt om jeg kunne akseptere det og leve i fred med meg selv. Min mann sier jeg er fin. "Du er kvinnenes svar på Messi (fotballspiller) - du har litt lavt tyngdepunkt" sa han til meg for ikke så lenge siden. Ha-ha - litt av et kompliment! Men jeg tror ikke det først og fremst er fordi jeg vil at menn skal synes jeg er attraktiv at jeg  ønsker at kroppen min var anderledes. Har lest et sted at mange menn faktisk ikke synes at høye kvinnelige beinrangler er så sexy. Det er noe med hvordan andre kvinner vurderer meg - og noe med at jeg lar meg påvirke av alskens mote- og kroppsfiksering som verserer rundt i parallelltilværelsen. Så hva er det beste med å leve da? Å være i harmoni med seg selv psykisk og fysisk, samtidig som man har det kjekt sammen mennesker man bryr seg om og som bryr seg om deg? Jeg vet ikke, men jeg fortsetter å søke etter svaret.

Men en ting er sikkert og det er at et godt humør bidrar til å øke livskvaliteten. Og her kan faktisk lavkarbo-kosthold bidra mener noen. Jeg føler meg lettere til sinns enn på lenge, men jeg er usikker på om det er fordi jeg har slanket meg og dermed føler meg lettere i kropp og sinn eller om det faktisk har noe med kosten å gjøre også. En lege som er ansvarlig for nettstedet  www.ketolyse.no  hevder at:"kuren (dessuten) gir masse energi og humør, noe som egentlig har naturlige forklaringer ut fra kjent metabolisme og hjernens funksjon. ( serotonin dopamin etc)". Jeg synes denne såkalte naturlige forklaring var litt gresk så jeg googlet ordene "serotonin og dopamin". Begge er stoffer som regulerer ting inne i hjernen vår. Serotonin er et ”antiagressivt” system, som når det har høy aktivitet har betydning for appetittreguleringen, regulering av sexlivet og aggressive følelser. Mens dopamin faktisk er noen alla det ordet signalerer, et dop - eller et stoff som regulerer lystfølelse. Metabolisme betyr hvist bare omsetning av næringsstoffer i kroppen,  i lavkarbosammenheng har det kanksje en mere spesisfikk betydning i forbindelse med at kroppen kommer i ketose ( bruker av eget fett). Uansett - kort sagt: noen mener at det er en vitenskapelig påstand med hold i at humøret blir bedre med lavkarbokosthold, fordi vi doper oss selv og får lengre lunte. 

Men det er annen god virkning også.  Jeg synes at huden min er mindre tørr etter at jeg har begynt å spise mye fett. Dessuten er jeg veldig sjelden sulten, og hvis jeg av en eller annen grunn må hoppe over et måltid kan jeg gå lenge på en håndfull mandler eller et par skinke- og ostebiter.  Men jeg synes fordøyelsen er litt merkelig.  På  http://www.lavkarbo.no/  leste jeg at dette er en vanlig reaksjon. Fordi maten jeg spiser er så næringstett blir det ikke så mye avfall og tarmen må ikke tømmes så ofte fordi kroppen bruker mesteparten av det jeg spiser. Det var litt om innsiden og utsiden av kroppen. En liten fyr på 8 år hadde følgende beskrivelse av kroppen: "Kroppen består av innvoller og utvoller. Innvoller er marg, ben og milten. Utvolder er ofte mere synlige og kan skiftes ut ved spesielle anledninger. Især på damer". Ja det skulle vært så lett du, så hadde jeg vært et langbent rekel.

Men det er ikke bare gode virkninger med LCHF. En bi-virkning mange opplever er dårlig ånde (aceton-ånde). Det har visstnok også med forbrenningen eller ketosen å gjøre. Men det finnes jo midler mot det heldigvis, og noen pakker tyggis eller en flaske SB12 er heller ikke den store investeringen. Noen skriver forresten at persille skal hjelpe mot dårlig ånde og at man kan ta sink for å få bukt med det. Selv om jeg snart er ved min "matchvekt", vil jeg likevel fortsette med lavkarbokosthold. Jeg vil nemlig ikke opp i størrelse igjen, jeg trives med den stabile ikke-hungrige kroppsfølelsen. Jeg har en mistanke om at sukker er opium for folket for å si det med gamle Marx. Denne påstanden vil jeg gjerne forske litt i før jeg utdyper den. Så følge med!