Siste uken har jeg vært på reise, og det kan være en utfordring når man velger LCHF-kosthold. Første stopp var Trondheim der jeg besøkte min NTNU-studerende sønn. Han deler leilighet med en kamerat, så der var det ikke så problematisk med kosten. Det var bare å tømme kjøleskapet for halvråtne grønsaker og diverse andre uhumskheter utgått på dato, og fylle opp med friske varer. De to unge menn påsto at de hadde ryddet før jeg kom, men jeg må innrømme at jeg følte meg som halvemaken til Monica i TV-serien Friends de tre dagene jeg tilbrakte i bartebyen. Vaskemaskinen gikk kontinuerlig og kjøkkenet fikk seg en ordentlig omgang med skuremiddel. Og - en helt ny støvsuger ble hentet frem fra et kott, men den søg utrolig dårlig. Har dere støvsugerposer spurte jeg? "Ehh - vet ikke, vi har aldri skiftet" svarte min sønn. Vel - de har jo bare bodd i sitt første krypinn i 9 måneder, men her er det tydeligvis et hull i grunnutdannelsen fra hjemmefronten.
Neste stopp var min gamle hjemby Bergen og konferansen Nordiske Mediedager. Her bodde jeg på hotel, og vi offentlig ansatte bor jo på billigste alternativ. Dette var værre. Frokosten ble levert i en pose på døren og det eneste jeg kunne spise av det som ble tilbudt, var pålegget mellom to sandwicher. De fleste andre måltider skulle inntas på restaurant, og det er faktisk utrolig vanskelig å finne retter som ikke inneholder karbohydrater. Så må man bestille det som man tror er best, også blir man sittend og sortere og pirke i maten. Antagelig må man være mere bevisst og be om andre varer enn det som står på menyen, kombinere to retter for eksempel. Men hvis nå kokken har oppfunnet en fantastisk rett der alle smaker er nøye tilpasset, så blir det jo nesten tragisk å radbrekke rettene på denne måten. Uansett - jeg antar at i fremtiden vil det komme "lavkabomatrestauranter" - så herved er ideen formidlet.
Kroppen min trives godt med det nye kostholdet, jeg målte meg for tredje gang for en uke siden, og da hadde jeg krympet 10 cm rundt livet. Det synes jeg er et flott resultat på en måneds tid. Nå har jeg jo vært ute og reist og sosialisert en masse og drukket uhorvelige mengder med vin. Så jeg tror ikke den siste uken har gitt ytterligere resultater. Men nå er det back to business. Jeg har funnet noen gode nettsider med gode oppskrifter:
Min Lavkarbomat: http://minlavkarbomat.blogspot.com/
Et liv på lavkarbo: http://etlivplavkarbo.blogspot.com/
Begge nettsidene har links til andre gode lavkarbosider samt til andre bloggere.
Selv om jeg krymper på dette kostholdet så har jeg jo mine andre kroppslige plager. Jeg har hatt min første behandling hos fysioterapeut. Det gjorde godt, hun fikk løsnet litt opp med massasje og ga meg noe smertelindrende laser (eller var det infrarød lysbehandling?) - anyway, det hjalp også. Desverre så har jeg vært altfor lite flink til å gjøre øvelsene mine siste uken, som jeg skal utføre 8 ganger pr. dag. Men det har jo vært en slags unntakstilstand, og etter min mening så betyr det MYE for formen at man er i godt selskap, opplever givende samtaler og får seg mang en god latter.
Da jeg fløy hjem i går følte jeg meg proppet med postitiv energi etter å ha fått faglig input, fått vært sammen med min sønn og hadde møtt mange gode venner og gamle kollegaer. På flyplassen i Bergen ble jeg stoppet i sikkerhetskontrollen med både saks og multikniv i kofferten. For et par år siden hadde jeg sjekket inn bagasjen og satt i gaten da jeg ble kallt opp over høytalerne. Jeg skulle henvende meg i bagasjekontrollen. Det sto en glisende stuer og sa at det var noe som vibrerte i kofferten min. "Det må være den elektriske tannbørsten min" sa jeg. Det var ikke vanskelig å se på ham at han antok at det var et helt annet hjelpemiddel som hadde begynt å leke med seg selv. Men det var altså en tannbørste - det er helt sant! Uansett - jeg har hatt en god tur og jeg fikk lov å reise videre med begge mine "ulovlige terroristgjenstander" sammen med en bunke norske magasiner og aviser som jeg skal hygge meg med hele denne søndagen. Livet er herlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar